I løpet av årets seks første uker ble det solgt 602 hytter i Norge. Det er det høyeste tallet på ti år. Samtidig har prisene falt litt — og det endrer dynamikken i markedet på en måte mange har ventet på.

Et marked som har snudd i kjøpers favør

Prisfallet er beskjedent — 0,9 prosent i snitt — men det er nok til å endre stemningen. Etter år med pandemipriser og usikkerhet rundt renter, er det mange som opplever at regnestykket endelig går opp. Det merkes i tallene. Aktiviteten er rekordhøy selv om prisene peker svakt nedover.

Det er likevel store forskjeller mellom segmentene. Sjøhytter holder seg godt i pris, mens fjell- og innlandshytter trekker snittet ned. For den som har drømt om en tomt ved vannet, er konkurransen fortsatt hard. Men i fjellområdene og innlandet finnes det rom til å forhandle.

Sørlandet i rampelyset

TV 2 sender i sommer tiende sesong av «Sommerhytta», og for første gang er innspillingen lagt til Sørlandet. Fire par bygger hytter på tomter langs Sørlandsleia ved Tvedestrand, hver på ett mål. Det er de største tomtene i programmets historie.

Sørlandet har alltid hatt en sterk posisjon i det norske hyttemarkedet. Nærheten til sjøen, det milde klimaet og de hvitmalte trehusene trekker folk sørover hver sommer. At en av landets mest sette TV-serier nå retter søkelyset mot akkurat dette området, kommer neppe til å dempe interessen.

Sjøhytter på topp — igjen

Juni er høysesong for hyttesøk, og sjønære eiendommer dominerer søkelistene. Sjøhytter i Færder og Vestby topper med snittpriser på henholdsvis 9,6 og 7,9 millioner kroner. Det er et prisnivå som sier noe om hvor sterk etterspørselen er langs kysten.

For mange handler det om sommerferien. En hytte ved sjøen er en annen type ferie enn en fjellhytte — mer uformell, mer badestrand og svaberg, mer iskaldt vann i juni og lunken bukt i juli. Det er ikke tilfeldig at søkene øker når dagene blir lange og varme.

Strøm uten strømnett

Noe har skjedd med off-grid-løsninger de siste årene. Solceller og batteripakker har blitt både bedre og billigere. Et enkelt system med lys og lading av telefon kan fås fra rundt 8 000 kroner. Vil du ha boligstandard med vaskemaskin og kjøleskap, snakker vi om 100 000 til 180 000 kroner.

Det betyr at tomter uten innlagt strøm ikke lenger er det hinderet de en gang var. Flere energiselskaper tilbyr nå såkalte «solkontoer» der du kan lagre overskuddsstrøm fra sommeren og bruke den senere. For en hyttetomt i et område uten strømnett kan dette være forskjellen mellom et kompromiss og en god løsning.

Hva koster det egentlig å komme inn?

Det er lett å la seg skremme av snittpriser på mange millioner for sjøhytter. Men hyttemarkedet er bredt. En tomt i innlandet eller i fjellområdene kan koste en brøkdel av det en sjøtomt i Vestfold går for. Og med det svake prisfallet vi ser nå, er forhandlingsrommet større enn det har vært på en stund.

Det handler om hva slags hytte du ser for deg. En enkel hytte med solceller på taket, uten innlagt vann og strøm, koster vesentlig mindre å bygge enn en hytte med full infrastruktur. Mange oppdager at det enkle hyttelivet — det som egentlig var hele poenget — også er det rimeligste.

Det finnes sommere som føles som vendepunkter, og det finnes sommere som bare er fine sommere. Kanskje er 2026 litt av begge deler — et marked som har roet seg akkurat nok til at flere tør å ta steget, og en sesong der kveldssolen over svaberget er grunn nok i seg selv.